Belcker'n

Hjem til jul: Dag 5-8

2011-12-23T00:59:00.009+01:00

På mandag dro jeg og pappa til Arequípa for å gjøre istand til jul, mens mamma ble igjen i Lima for å ta en siste kontroll av øyet sitt før øyeklinikken stengte for julehøytiden. Formiddagen gikk med til å pakke koffertene våre og vi fant ut at vi trengte en ekstra koffert. Det passet bra da jeg hadde tenkt å kjøpe ny koffert mens jeg er her nede uansett. Jeg og pappa dro ut for å leite og fant etterhvert en som jeg syntes var grei.

Jeg valgte å kjøpe en koffert med utradisjonell farge denne gangen. Det gjør det så mye lettere når man står og venter på bagasjen på flyplassen. Nesten alle koffertene er jo svarte og ser veldig like ut. Nå trenger jeg ikke lure på hvilken som er min lenger.

Etter å ha spist lunsj for siste gang på bakeriet ved leiligheten i Lima tok vi en drosje til hotellet der mamma skulle bo fram til hun kom etter oss til Arequípa. Der møtte vi familien Leinum, Sofie og Michelle fra Danmark som var i Lima for å ordne med oppholdstillatelsene sine. De skulle fly tilbake til Arequipa med samme fly som meg så vi skulle ta taxi sammen ut til flyplassen.

Jeg og pappa fikk ikke billett til samme fly til Arequipa, så jeg ble sittende og vente en times tid på flyplassen i Arequipa til pappas fly kom og vi kunne ta en taxi til leiligheten i Adepa. Vel framme fikk vi oss litt kveldsmat før vi la oss.

Utsikten fra soverommet mitt. Vulkanen Misti er et kjent og kjært landemerke.

Dagene som fulgte har gått i et. Det har blitt flere turer ned på Ciglo Veinte, det store utemarkedet, hvor jeg har gått rundt i bodene og pruta på julelys og fake granbar. De har et kjempestort utvalg av juleting så det har vært gøy å holde på med dette og resultatet ble veldig bra synes jeg.

Et eksempel på hva man kan få kjøpt på markedet

Her følger noen bilder av det jeg har gjort i leiligheten til mamma og pappa.
(Klikk på bildene for å forstørre dem)

Jeg er veldig fornøyd med julesløyfene jeg knyttet etter instruksjon fra denne damen.

Ellers så har jeg vært en tur på Setela og sett kontoret til pappa og hilst på noen av kollegaene hans, vært på kontoret til NLM og IEL-P (den nasjonale kirken) og hilst på kjente der. Vi var også en tur på DNS (Den Norske Skolen) og fikk med oss juleavslutningen der. Det er fire elever fordelt på 1. og 2. klasse samt en rektor og en lærer på DNS nå, litt mindre forhold en da jeg gikk her for 20 år siden. Det er alltid spesielt å komme tilbake til DNS i Perú. Stedet vekker mange følelser, både på godt og vondt.

DNS: Den Norske Skolen i Perú. Her gikk jeg på skolen fra 2.-3. klasse

I dag kom endelig mamma hjem fra Lima og hun var veldig fornøyd med jobben vi har gjort her i heimen. Nå kan jula bare komme.

Det har vært mye annet som har skjedd også, men siden jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg skriver litt lange blogposter lar jeg det bli med dette for denne gang.

Hjem til jul: Dag 4

2011-12-19T13:26:00.005+01:00

Ikke så mye som har skjedd i dag.

Har stort sett vært hjemme i leiligheten og slappet av. I 12-tiden tok vi oss en tur ned på Larcomar og spiste lunsj på en restaurant som heter Mangos. Der fikk vi sitte å se utover stillehavet og spise så mye mat vi ville fra en buffet. Jeg spiste mye for der var det mye godt for å si det sånn.

Et lite utvalg av det vi kunne servere oss med

Etterpå stakk jeg og pappa ned på stranda så jeg fikk dyppet tærne i Stillehavet, siden jeg nå først er så nærme. Blir ikke muligheter til å gjøre det i Arequipa.

Jeg ble skikkelig våt så vi snudde fort hjem igjen etter det. Det er nemlig ikke så deilig å gå rundt i shorts laget av grovt jeans-stoff etter at de er blitt dynket i saltvann.

Utpå kvelden traff vi en dansk misjonærfamilie som er i Lima for å ordne med Carnet, ID-papir for oppholdstillatelsen. Vi tok dem med ned til Larcomar for å spise kveldsmat. For min egen del bestod kveldsmaten av en kopp kaffe og en Frozen Mango Juice. Jeg var fortsatt mett etter lunsjen tidligere på dagen.

I morra blir det pakking og avreise til Arequipa. Det geleder jeg meg veldig til.

Hjem til jul: Dag 3

2011-12-18T15:12:00.017+01:00

Dagen startet som de vanlig med litt blogging og så frokost.

Litt ut på formiddagen dro jeg og pappa ut på byen igjen. Mamma må holde seg mye i ro pga øyeoperasjonen så hun tilbringer dagene i leiligheten med NRKs julekanal og Henning Mankell på lydbok.

Mamma anbefalte meg å benytte muligheten til å få stelt beina mine mens jeg er her nede, så da gjorde jeg det. Det er litt rart at et fremmed menneske skal vie så mye oppmerksomhet til tærne dine, men beina ble rene og pene etterpå da. Mens jeg satt og fikk min Pedikyr gikk pappa opp i Larco for å handle noe småtteri. Etterpå møttes vi og gikk til en restaurant, Punto Azul, for å spise lunsj. Der fikk vi server en fantastisk god Ceviche. Det er rett og slett Peruansk Sushi. Fisk, skalldyr og andre sjødyr som har blitt marinert i sitronjuice. Sitronsyren gjør et eller annet med kjøttet så det blir "kokt".

Vi bestilte Husets spesial: Ceviche Punto Azul Mixto

Til dessert spiste jeg en Lucuma-ostekake med Oreo-bunn

Ettepå ble det litt mer shopping, jeg kjøpte meg blant annet en lommebok som var mer tilpasset lokale forhold (Må ha plass til mer mynter her nede). Det ble også en ny runde på Compu Palace, IKT-kjøpesenteret. Etter å ha gått oss passe slitne i beina dro vi hjem til mamma og gjorde oss klare til å dra i Vannparken, eller Parque de la Reserva som den egentlig heter.

Også denne gangen reiste vi med Metro-bussen. På bildet under kan dere se hvordan bussene kjører i egne avsperrede trasseer. Den svære bygningen bak meg til venstre i bildet er Estadio Nacional, den flunkende nye nasjonale fotballarenaen.

Jeg har laget en liten video fra besøket i Vannparken. Dette blir min første YouTube-video: Med fornøyelse

Det var en fantastisk tur og vi koste oss veldig. Siden det var lørdag var det masse familier i parken og de smilte og lekte seg i vannet. Det er en de tingene jeg liker så godt med Sør-Amerika: De er flinke til å uttrykke følelsene sine, på godt og vondt.

Etter noen timer tok vi en taxi hjem og slappet av sammen med mamma resten av kvelden.

Hjem til jul: Dag 2

2011-12-17T13:29:00.011+01:00

Våknet veldig tidlig i går og stod opp i halv 7 tiden. Ble sittende og blogge og lytte til Dream Theater på det nye headsettet mitt. Etterhvert våknet mamma og pappa til livet igjen og vi spiste frokost før jeg skrev ferdig bloggposten for i går.

Fikk også Skypet litt med Ingar og Sakki, det var kjekt.

I 12 tiden dro vi ut for å spise Almuerzo, eller lunsj om du vil. På veien stakk vi innom en butikk som solgte papir og utstyr til Scrapping, mammas hovedhobby for tiden.

Vi fant oss et bord på Chili´s og jeg bestilte med en Nacho Burger, den smakte godt.

Etterpå tok mamma en taxi hjem og jeg og pappa satte kursen mot sentrum av Lima for å besøk inkvisisjonsmuseet. Problemet var at ingen Taxier var villige til å kjøre inn til sentrum på grunn av all trafikken. Det har jeg ikke opplevd før. Etter litt forhandling fikk vi en til å kjøre oss så nære som mulig og så gikk vi videre derfra. Det ble vel en halvtimes labbing før vi fant fram til Kongressbyggningen og Inkvisisjonens sete i Sør-Amerika. På veien kjøpte jeg meg et par solbriller.

I 1569 opprettet den Spanske inkvisisjonen et kapittel i Lima for å holde øye med jøder og kjettere i de Spanske koloniene i Sør-Amerika. Et tilsvarende kapittel ble opprettet for Mellom-Amerika i Mexico. Disse stod seg fram til frigjøringskrigene på begynnelsen av 1800-tallet.

Det var interessant og samtidig vemmelig å se hva vi mennesker kan finne på å gjøre mot hverandre. Det er ikke bra når politiske maktapparat ikler seg presteklær og påberoper seg Guds vilje.

Etter at vi hadde fått en guidet runde på museet gikk vi bort til Plaza de Armas og så på President-palasset og katedralen. Derfra gikk vi ned en av gågatene og kom forbi en utstilling av julekrybber. Der gikk vi inn og kikket på alle de fantastiske kunstverkene.

Etter å ha ruslet rundt og sett på utstillingen tok vi oss en liten drikkepause i en kafe inne på utstillingen før vi tok Metropolitano-bussen (en kollektivtransportsystem som består av busser som kjører i avgrensede trasseer. Utviklet i Colombia som et billigere alternativ til T-banesystemer) tilbake til leiligheten.

Mens pappa tok seg en hvil satt jeg og mamma og surfa litt på nettet. Når pappa hadde fått sovet litt gikk vi ned på bakeriet rundt hjørnet og spiste kveldsmat.

Ensalada Lombarda og Jugo de Mango Frozen

Hjem til jul: Dag 1

2011-12-16T12:51:00.023+01:00

Jeg våknet klokken 0700 på torsdag etter en god natts søvn. Jeg var sliten etter den lange reisen så jeg klarte å sove gjennom hele natta tross tidsforskjellen på 6 timer fra Norge. Jeg ruslet ut på kjøkkenet for å få meg litt mat og etterhvert kom mamma og pappa også. Etter en god frokost gjorde vi oss klare til å reise på øyeklinikken hvor mamma skulle på kontroll etter operasjon nr. 3.

For de som ikke har fått det med seg så fikk mamma netthinneløsning for en måneds tid siden og måtte reise hit til Lima for å operere. Etter ca en mnd her i Lima med stadige kontroller løsnet netthinna igjen og mamma måtte operere øyet igjen. På kontrollen på mandag oppdaget legen at det hadde dannet seg arrvev i øyet og det måtte opereres igjen. Denne gangen fjernet de linsen i øyet også (hun vil få satt inn en ny kunstig linse når øyet har leget seg igjen).

På legekontoret fikk jeg en reintroduksjon til det Peruanske helsesystemet. Før vi kunne gå inn til legekontoret måtte vi innom nabobygningen for å orden det finansielle. Pappa trakk kølapp og ble henvist til en mann som satt bak en skrivepult innerst i lokalet. Etter å ha snakket med ham var det tilbake for å trekke kølapp og vente på tur. Etterhvert fikk han snakke med damen bak skranke nr 14. Herfra ble han henvist opp i 2. etg for å snakke med en ny mann bak en ny skrivepult. Etter det var det over til klinikken igjen for og ny dame bak en ny skranke. Så satt vi litt i venteværelset og ventet på at de skulle kalle mamma inn til legen. Jeg ble værende igjen ute i venteværelset og lese mens mamma var inne hos legen og fikk fjernet bandasjene og utskrevet nye resepter på øyedråper. Da vi hadde fått disse hos farmasøyten dro vi ned i lobbyen og ventet på at pappa gikk tilbake til bygningen ved siden av for å snakke med finansfolka igjen. Jeg er glad vi slipper så mye byråkrati i Norge.

Etter at alt var ordnet på klinikken og pappa hadde fått ringt og bestilt flybilletter til Arequipa (Jeg og pappa reiser på mandag for å gjøre heimen klar til jul, mens mamma blir i Lima til onsdag for å gjøre en siste kontroll av øyet før hun reiser tilbake til Arequipa) dro vi på Jockey Plaza, et av de flotte kjøpesenterne her i Lima.

Her var vi innom iStore, en variant av Apple Store, for å se etter AppleTV. Det hadde de dessverre ikke. Etter det tok vi en tur på en Crocs butikk så jeg fikk kjøpt meg flip flapper, det er et must her i Sør-Amerika. Det er ikke lett å finne sko for en som bruker størrelse 48 her i Perú, men jeg fant et par som jeg kunne bruke.

Om ikke annet så kunne jeg brukt utstillingsmodellen.

Etter at vi hadde fått kjøpt sko var det på tide med en liten matbit. Vi slo oss ned på Starbucks (ja jeg drikker kaffe på Starbucks: What happens abroad, stays abroad).

Etter at vi hadde spist satt mamma igjen på Starbucks mens jeg og pappa tok oss en runde på kjøpesenteret. Litt utradisjonelle kjønnsroller i vår familie sier du? Ja det er mulig det.
Vi fikk i allefall kikket litt på Victorynox kniver, Samsung TVer, Lego og lignende før vi vendte tilbake for å plukke opp mamma igjen.
På vei ut fikk mamma knipset noen bilder av juletrærne som var satt opp rundt omkring.

Vi tok en taxi hjem til leiligheten og mamma og pappa tok seg en liten siesta, mens jeg leste litt mer på Kindle. For de av dere som lurer så er julens lektyre The Return of the Crimson Guard av Ian C. Esslemont. Etter at siesta og en kaffekopp dro jeg og pappa ut på byen for å kikke oss litt rundt. Vi gikk bort til Larco, handlegata her i Miraflores og ruslet oppover mens pappa fortalte litt om hva slags butikker som lå langs ruta.

Vi passerte blant annet et Casino som har en morsom historie.

Da vi reiste hjem til Norge i ´93 skulle vi ha en overnatting i Lima. På flyplassen i Arequipa ble vi forsikret om at alt var i orden og at hotell var blitt bestilt. Vi var en større gruppe som skulle reise hjem sammen: Mamma, pappa, Ingrid og meg, familien Pettersen (5 stk) og Anne Høyvik, lærerinnen min på Den Norske Skolen i Peru. Da vi kom ut av flyplassen i Lima, som var litt annerledes organisert den gang stresset pappa og Morten Pettersen med å finne taxier som hadde plass til alle sammen + all bagasjen vi hadde med oss for å kjøre samlet til hotellet. På kjøreturen inn til Miraflores stresset de videre med å få dem til å kjøre samlet så vi ikke kom bort fra hverandre. Da vi kom fram til hotellet ble vi møtt av en masse bygningsarbeidere som stod i en grushaug og jobbet. Hotellet var revet for å bygge et nytt og flott Casino.

Vi kom etterhvert til et Saga Fallabella kjøesenter hvor vi stakk innom for å se om vi ikke kunne finne 32Gb Micro SD kort til telefonen min, det hadde de ikke der, vi spurte mange steder men ingen hadde større en 8Gb. Omsider var det en som tipset oss om et sted som het Compu Palace lenger opp i gata. Vi gikk dit og fant ut at dette var et eget kjøpesenter med kun Data og elektronikk-butikker. *tørker en tåre* Her fant vi jammen minnekortet jeg lette etter. Vi fant også en som solgte AppleTV, men han skulle ha $170 dollar for dem så det var ikke aktuelt. Vi stoppet opp i en kafe og tok oss en kaffekopp og et stykke Eplepai før vi fortsatte byvandringen vår.

Da vi kom ut så jeg Indianermarkedet og satte stø kurs mot det. Her var det boder smekk fulle av alle turistgjenstandene jeg husker fra barndommen. Mye av det er strengt tatt bare juggel, men det var koselig å gå og kikke på alt sammen. Folket der var veldig kontaktsøkende og innstilt på å sjarmere oss med sine engelsk kunnskaper. Jeg kjøpte ikke noe der da de skulle ha uhørt mye for varene sine. Tenker jeg får en bedre deal på markedene i Arequipa.

Etter å ha vaset rundt i over en time begynte jeg å bli sliten i beina og vi satte kursen tilbake mot leiligheten. Vi to en litt annen rute tilbake og havnet i ei gate som tydeligvis var Sølvsmedgata. Det var sølvsmeder på begge sider av gata nesten hele veien hjem igjen.
På veien stakk vi innom et bakeri og kjøpte Pan Francesa og Pan Integral så vi har til brødmat.

Da vi hadde fått slappet litt av hjemme var det på tide med kveldsmat så vi tok en taxi ned til Larcomar, et kjøpesenter med utsikt over stillehavet. Vi fant oss et bord på Vivaldis, og koste oss med deilig mat.

Jeg hadde Lomo Saltado og en Cusqueña til hovedrett

Og en Banansplitt med kaffe til dessert.

Hjem til jul: Reisen

2011-12-16T02:48:00.012+01:00

Onsdag 14. desember kl 0400 kjørte flybussen fra SAS hotellet mot Gardermoen. Jeg hadde da vært våken i over 20 timer, hatt full dag på jobb, gjennomført julekonsert med Koret Oslo Ø, vært med på julekonsertnachspiel, og pakket ferdig koffertene. Med andre ord: det var en sliten og trøtt mann som la ut på en 20 timers lang reise over Atlanterhavet mot Perú, min barndomsverden.

Etter en liten power-nap på bussen ankom vi OSL Gardemoen kl 0451 og jeg tok bagasjen min og beveget meg inn mot innsjekkingen til KLM. Det var det kø, men ikke så ille. Da jeg kom fram til starten av rottelabyrinten kom det en KLM-funksjonær og spurte om jeg hadde boardingpass. "Nei", sa jeg, "det er jo derfor jeg står her i kø". Han forklarte at jeg måtte gå bort til innsjekkingsautomatene og sjekke inn der før jeg kunne levere bagasjen min i Bagage-drop som jeg nå stod i kø for. Javel, tenkte jeg og gikk bort til innsjekkingsautomatene for å få boardingspasset mitt. Mens jeg stod der kom det en hel bøling med passasjerer som tydeligvis hadde vært smartere enn meg og ordnet dette på forhånd og køen vokste plutselig til det dobbelte. Irriterende.

Omsider fikk jeg ordnet med Boardingpass og sjekket inn bagasjen min. Det gikk bra og mine 700g med overvekt ble ikke noe problem. Jeg tok håndbagasjen min og gikk mot sikkerhetssjekken inn til gatene. Jeg kom meg gjennom uten noe kluss eller tafsing fra vekterne. Handlet litt snus i Tax free-butikken og fant gaten. Har ble det litt venting før ombordstigning. Jeg fikk sitteplass sammen med en dame som skulle besøke svigerforeldrene sine i Australia og ei ung jente som skulle på turne i østafrika. Flyturen til Amsterdam var stort sett begivenhetsløs for min del, jeg sov hele veien. Det vil si helt til vi skulle lande og jeg våknet av intense smerter i venstre øye. Trodde øyet mitt skulle sprekke, så intenst var trykket. Vel framme ved gaten i Schiphol avslørte et Googlesøk at det var overtrykk i bihulene som var årsaken. Dette har jeg opplevd før, men da har smertene vært i panna, over øyene. Denne gangen var det bihulene som ligger bak øyet (ante ikke at det var flere av dem) som fikk problemer med å utligne trykket.
Ellers så var det lite som skjedde på Schiphol. Det ble litt køing for å komme ut av Schengen og et lite stopp i en elektroni-butikk for se etter AppleTV. Det var de desverre utsolgt for, men jeg fikk kjøpt meg nytt headset til mobilen. Ved gaten fikk jeg meg litt mat og satt og leste litt på Kindle.

1120 begynte de sikkerhetssjekken for å komme inn på flyet. Sikkerhetsvaktene ga opplysninger om hvordan dette skulle foregå på engelsk, men da de fleste var fra søramerika og snakket dårlig engelsk falt denne informasjonen for døve ører så det ble litt kaos da det gikk opp for folk at de måtte tømme lommene sine for metallgjenstander, pakke flyende materialer i gjennomsiktige plastposer osv. Vi kom oss ombord på flyet etterhvert og jeg fant setet mitt. Jeg ble sittende sammen med et ungt ektepar fra Geneve og deres nyfødte datter. De hadde prøvd å få sete med plass til for babyer, men da det var 18 andre babyer og små barn på flyet var det ikke mulig å få til det. Det ble en tur med masse skrik og skrål og jeg er glad jeg satt innerst ved vinduet så jeg ikke måtte opp og stå hver gang de måtte skifte bleie på jentungen. Jeg ble ikke særlig plaget av alle babyene, jeg hadde mitt nyinnkjøpte lydisolerte headset og sov store deler av turen over Atlanteren. Jeg voknet igjen i det vi fløy innover Guayana. Det var fascinerende å se ut av flyet mens vi fløy over Amazonas. Det var som et grønt hav og det eneste som skilte utsikten fra Atlanterhavet som vi hadde lagt bak oss var det brune elvene som buktet seg gjennom regnskogen. I det vi passerte ekvator så jeg nøye etter om jeg kunne få øye på streken som skiller den nordlige og sørlige halvkule, men den var vanskelig å se gjennom alt løvverket. Etterhvert passerte vi Andesfjellene og det var tid for landing. jeg fikk nesedråper av flyvertinnen og de funket: Ingen ekstreme smerter denne gangen.

Vi kom oss av flyet og jeg stilte meg opp ved bagasjebåndet for å hente kofferten min. Jeg ble stående og vente en god stund. Ettersom minuttene gikk økte spenningen: Kom kofferten min fram eller har den havnet i Usbekistan? Neida, kofferten min dukket opp omsider og jeg fortsatte videre mot immigrasjonen. Her ble det litt køing igjen, men omsider ble det min tur og jeg fikk stempel i passet mitt og ble ønsket velkommen til Perú. Jeg slapp igjennom tollen uten problemer og gikk ut i ankomsthallen for å finne Taxi-sjåføren som pappa hadde sagt skulle hente meg. Jeg gikk og kikket på skiltene som ble holdt opp av mennene og kvinnene langs gjerdet, men det stod ikke Einar Belck-Olsen på noen av dem. Etter en stund gav jeg opp og ringte pappa. Han ringte Taxi-sjåføren og fant ut at det hadde blitt noen misforståelser. Da var det bare å gå til Taxi-greenen og ordne taxi selv (*ironi* stakkars meg).

I taxien på vei mot Miraflores lente jeg meg godt tilbake i setet og kjente på hvor godt det var å være tilbake i Perú. Jeg lukket øyene, trakk pusten dypt og fylte lungene med den hjemlige lukten og lyttet til lydbildet. Jeg kom fram til at den hjemlige lukten egentlig var lukten av støv og luftforurensing, altså mer eksos enn eksotisk, men kjærkomment likevel.
Omsider kom vi fram til leiligheten hvor mamma og pappa bor mens de er her i Lima. Pappa kom ut og betalte taxisjåføren og endelig var jeg hjemme igjen.

Etter at jeg hadde fått bært opp bagasjen min og snakket litt med mamma og pappa gikk vi ut og fikk oss litt kveldsmat på et lokalt bakeri. Etterpå gikk vi hjem til leiligheten igjen og jeg fikk logga meg på Facebook og sjekket litt mail før jeg la meg.

Trolololo

2011-02-23T21:25:00.002+01:00

En artig sang fra Russland som setter seg på hjernen

En enda artigere versjon

November

2009-12-01T15:44:00.002+01:00

Jeg er en som er glad i høre på radio, eller radioaktiv, som en kjenning av meg kaller det.
I går hørte jeg et veldig bra kåseri på Nyhetsmorgen på NRK P2. Teamet var Novembermørket og om hvor trist og tung November er.
Kåsøren, Per Egil Hegge (tidl. redaktør i Aftenposten), åpnet med et dikt av den danske dikteren Henrik Nordbrandt.

Tittelen på diktet er ikke overaskende: November

“Året har 16 måneder:
November, december,
januar, februar, marts, april,
maj, juni, juli,
august, september, oktober,
november, november, november, november.”

Finnes det noen bedre beskrivelse av november?

Resten av kåseriet kan du høre her

Hva er min spisskompetanse?

2009-09-26T00:27:00.002+02:00

Jeg ble forleden dag spurt om hva min spisskompetanse er, altså, det jeg er best på. Jeg kunne ikke svare på det, for jeg er sannelig ikke sikker på hva det er. Jeg kan litt om veldig mye forskjellig og kan gjøre en noe lunde god jobb innenfor mange felter, men hva er jeg skikkelig god til?

Noen som har forslag?

No more!

2009-08-26T09:00:00.003+02:00

Nå som jeg flytter over i ny leilighet slipper jeg forhåpentligvis dette

Litt utydelig kanskje?

2009-08-24T01:44:00.002+02:00

Jeg ser på det jeg skrev i forrige innlegg og sitter med en følelse av å ha kommet litt skjevt ut. Ikke fullstendig bom kanskje, men jeg tror jeg har blandet ting litt sammen. Når jeg skriver om å kapitulere, eller å kaste inn håndkledet, er vel det mer snakk om det å "bekjenne" som f. eks. i 1. Johannes brev.

1Joh 1:7-9
Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Altså at å bekjenne vil si at en innser og innrømmer at en er en synder og er maktesløs ovenfor lovens krav, og lar Jesus "steppe inn" og ta over jobben med å oppfylle loven. Med andre ord: Fullstendig overgivelse, kapitulasjon, konkurserklæring, osv.

Etter å ha lest litt på bloggen til Arne Helge har jeg fått litt klarhet for meg selv om hva troen er (les her, her og her) og vil for ordens skyld presisere at "å tro" betyr "å ha tillit til", eller "å stole på". Og det er jo nøyaktig det som Paul Simon synger i sangen sin:

But you said if I ever got so low
I was busted,
You could be trusted

Jeg ønsker å bekjenne overfor dere som leser bloggen min at jeg ofte bommer på målet, eller tar feil, og håper jeg med dette kan bygge tillit mellom oss.

Tro - hva er det egentlig?

2009-08-19T22:53:00.011+02:00

Mange har en forestilling om at tro er en prestasjon, eller en handling som produserer en slags åndelig kraft hos en selv, en slags åndelig konsentrasjon som gjør at en kan prestere bedre i den religiøse eksamen.

"Hvis jeg bare klarer å tro sterkt og lenge nok så vil jeg nok bli et mye bedre menneske."

Tro er ikke en magisk energi, som for eksempel "The Force" i Star Wars filmene, som gjør av vi kan gjøre kule triks som å helbrede syke og flytte fjell.

Tro har ingenting å gjøre med meg å min kratf, evne eller prestasjon.

Å tro er ikke "å ta seg sammen", men å gi opp og innse at en er hjelpesløs.

Fullstendig overgivelse, kapitulasjon, konkurserklæring, heise hvitt flagg, kaste inn håndkledet, klore seg fast til livbåten, Game over.

Jeg har blitt veldig glad i en sang av Paul Simon som handler om akkurat dette. For de som har Spotify kan dere høre en cover-versjon her: Some Folks' Lives Roll Easy

Some folks' lives roll easy as a breeze
Drifting through a summer night
Heading for a sunny day
But most folks' lives, oh they stumble
Lord they fall
Through no fault of their own
Most folks never catch their stars
And here I am, Lord
I'm knocking at your place of business
I know I ain't got no business here
But you said if I ever got so low
I was busted,
You could be trusted

Some folks' lives roll easy
Some folks' lives
never roll at all
Oh, they just fall
They just fall
Some folks' lives

Å innrømme for seg selv at man er tom for kraft og ikke evner noen ting og istedet for å stole på seg selv og sitt eget legger all sitt håp og all sin tillit på han som virkelig har kraft og evne. Det er det som er tro.

Å tro det er å legge Seg ned ved korsets fot
Og begge armer strekke Vår Herre Krist imot.

Å tro det er å slippe Sin egen herlighet.
Og fly til nådens klippe, Til Jesu kjærlighet.

Å tro det er å bygge Sitt liv på Herrens ord,
Og søke fred og lykke Kun der hvor Jesus bor.

Å tro det er å hvile På hans fullbrakte verk,
Mot døden kunne smile, I sorgen være sterk.

Å tro det er å takke, Guds vei er nådens vei.
Går titt det oppad bakke, Gudsbarnet klager ei.

Å tro det er å tage Sin Frelser fast i hånd
Og vandre alle dage Veiledet av hans Ånd.
- Emilie Thorup, 1889

Hva mener du det vil si å tro?

Toleranse

2009-07-29T19:50:00.000+02:00

I dag var det panel debatt med representanter fra FrP, H, KrF, Ap og SV på UL.
Som vanlig begynte de å slenge rundt seg med det mest ubrukelige ordet vi har klart å produsere i norsk politikk.
Jeg er så inderlig lei av å høre politikere snakke om hvor tolerante partiene og politikken deres er. Og hvor intolerante alle andre er. Toleranse virker å være veldig viktig for dem, men ikke viktig nok til at de tar seg tid til å slå opp i ordboka og finne ut hva det til si å være tolerant, eller å tolerere.

Siden politikerne, kommentatorene eller debatt lederne ikke gidder å definere hva som menes med toleranse, tross i at ingen virker å være enige om hva det betyr, har jeg gjort det selv.

Tolerere: lat. toleró (jeg holder ut)
Å tillate (noe man misliker eller er uenig i) å eksistere, eller å forekomme, uten å gripe inn.

Kan noen fortelle meg hvilket parti denne definisjonen passer til?

Jeg misliker at barn blir seksuelt misbrukt og tvunget til å ha samleie forran et videokamera slik at onde mennesker kan tjene penger på å selge barneporno. Jeg er også sterkt uenig med de som mener at dette ikke skal være straffbart.
Men hvis jeg gjør noe for å ødelegge barneporno eller hindrer noen i å lage barnepornografi er jeg en intolerant person og ingen politikere vil være venn med meg.

De tolerante personene er de som står og ser på at en klassekamerat, eller arbeidskollega blir mobbet og trakassert uten å løfte en finger.

Fantastiske Terry Pratchett

2009-07-24T07:45:00.003+02:00

En av bøkene jeg leser denne sommeren er:

A Hat Full of Sky

av Terry Pratchett

Pratchett er en beskrivelsens mester. Her er et eksempel fra boka:

Twoshirts was just a bend in the road, with a name. There was nothing there but an inn for the coaches, a blacksmith's shop, and a small store with the word SOUVENIRS written optimistically on a scrap of cardboard in the window. And that was it. Around the place, separated by fields and scraps of woodland, were the houses of people for whom Twoshirts was, presumably, the big city. Every world is full of places like Twoshirts. They are places for people to come from, not go to.

Dette kunne lett vært en beskrivelse av Knapstad...

Warning

2009-06-27T23:40:00.002+02:00

Hvem er denne advarselen tiltenkt?
Er det så mange som ikke har lært seg trinnene i øvelsen "drikke" at de trenger en påminnelse på flaska?

MIddagstips

2009-06-27T22:36:00.004+02:00

Tenkte jeg kunne komme med et innlegg jeg har laget selv siden jeg stort sett har lagt ut YouTubeklipp og annen tredjeparts greier i det siste.

Her er en enkel, kjapp, billig og sunn middag.

1 stk TORO Mexicansk Gryte
1 stk Salat- & grytebønner
1 dl ris
1 l vann
smak til med Tabasco

Ha TORO posen i ei gryte og ha oppi ekstra ris og bønner samt 1l vann. Kok opp og la det småkoke i 20 min.

Kald Cola passer utmerket til sterk mat.

Provecho!

Mario & Luigi anno 2009

2009-06-26T13:47:00.005+02:00

Se flere varianter her

Ingen hjemme på hittegodskontoret..

2009-06-17T14:14:00.001+02:00

Helgenen for tapte gjenstander er borte. Les mer her

2009-06-11T16:23:00.001+02:00

see more Fail Blog

2009-06-11T16:00:00.001+02:00

see more Fail Blog

Epic purse win

2009-06-11T14:32:00.001+02:00

2009-06-11T14:27:00.001+02:00

see more Fail Blog

Konspirasjoner

2009-06-11T06:26:00.001+02:00

Sommerjobb i Japan?

2009-06-11T03:17:00.001+02:00

Nintendo Wii, billig i innkjøp, dyr i drift

2009-06-11T02:20:00.001+02:00

2009-06-08T15:11:00.001+02:00

see more dog and puppy pictures

LOL

2009-06-07T23:03:00.001+02:00

see more Fail Blog

Burde det settes krav til gramatikk egenskaper hos tatovører?

2009-06-07T22:35:00.001+02:00

see more Fail Blog

De norske imigrantene i USA

2009-05-24T20:42:00.002+02:00

Sjekk ut denne filmen

Klassiker

2009-05-21T23:59:00.003+02:00

Ingarusan la ut en kavalkade med Bollywood musikk med alternativ tekst for noen dager siden.

Han hadde fått med seg favoritten min også.

For noen uker siden satt jeg hjemme i stua og surfet på nettet mens TVen stod på i bakgrunnen. Oppmerksomheten min var fokusert på det jeg satt og leste på internet, men da denne reklamen kom på TVen skvatt jeg til.

Jeg trodde de sang noe helt annet i temasangen. Kan du gjette hva det var?

2009-05-18T11:42:00.001+02:00

Blandede følelser

2009-05-18T10:57:00.005+02:00

Det er jo stats at Norge vinner Grand Prix for en gangs skyld, men jeg var lei av Farytale allerede i Februar. Nå er vi nødt til å høre den om og om igjen i et helt år...

Mission acompished

2009-05-04T08:53:00.003+02:00

I dag har jeg nådd et mål som jeg egentlig ikke trodde jeg skulle klare. Da jeg stod på badevekta stoppet den før den passerte 100 kg. Nå kan skrive vekta mi med to siffer.

Siden videregående har jeg ligget rundt 125 kg og det har ikke vært bra for knær, ankler og rygg. Og det var nok en flere deler av kroppen som led under påkjenningen uten at jeg la merke til det selv.

Nytt utseende, samme kar´n

2009-04-30T23:19:00.002+02:00

De sier at skjegg legger til 10 år på alderen. Og det har "de" rett i. Som å se bilde av meg selv fra videregående...

Slik så jeg ut får 8 år siden (før jeg la på meg)

Og slik så jeg ut får 5 år siden (etter at jeg la på meg)

Legg deg inn på Aker og la Galleblæra gå

2009-04-21T12:35:00.002+02:00

Dagene siden jeg kom hjem fra Japan har vært kjipe for å si det mildt.
Onsdag kveld fikk jeg ekstreme smerter i mellomgulvet. Jeg endte til
slutt på legevakten og tilbrakte natten på observasjonsposten.
Blodprøvene antydet virusinfeksjon og jeg ble sendt hjem med åpen
retur og beskjed om å komme tilbake hvis det ikke ble bedre. Mamma kom
og hentet meg hjem til Knapstad så jeg å være alene. Smertene kom og
gikk og da jeg kom hjem til hybelen i Oslo søndag kveld, hadde jeg på
vondt at jeg dro tilbake til legevakten igjen. Nye blodprøver og enda
en natt på obs.posten. Neste dag ble jeg sendt på ultralyd
undersøkelse og fikk konstatert gallestein og betennelse i
galleblæren. Deretter bar det rett opp på akuttmottaket på Aker
sykehus hvor jeg er nå. Har vært her siden igår ettermiddag og skal
sannsynligvis operere ut galleblæren.
Jeg sitter i skrivende stund på tv-rommet på obs.posten på Aker og
kjeder meg. Jeg har heldigvis fått lov til å spise litt og trenger
ikke faste lenger (faste vil si at jeg ikke for putte noe som helst i
munnen. Mat, drikke, røyk, snus, tyggis... Fikk til nøds ta en slurk
vann til å skylde ned medisinene)
Jeg kjeder meg noe kriminelt og det er på en måte bra. Hvis jeg kjeder
meg kan ikke tilstanden min være på veldig kritisk.
Dette blir nok siste blogginnlegg på en stund. Jeg lover å skrive mer
når jeg er frisk igjen.
Ps: Jeg har det bra så det er ingen grunn til bekymring på mine vegne.

Himeji og Sakkura-blomstring

2009-04-03T10:31:00.001+02:00

I går var vi og besøkte Himeji-slottet. Det ble tatt masse bilder.

Fjelltur

2009-04-02T02:55:00.004+02:00

På tirsdag gikk vi opp på Maya-fjellet som ligger rett bak kirken vi var i på søndag. Det var en lang og bratt tur og maaange trapper. Er fremdeles støl i leggene. Nå reiser vi hvert øyeblikk til Himeji for å gå mer i trapper.

Den kunstige øya som stikker ut i bukta er Rokko-Island hvor den Norske skolen, DNS, lå før.

Noen bilder

2009-03-30T15:12:00.003+02:00

Orker ikke skrive så mye i kveld, men her er i allefall noen bilder:

I går, søndag, var vi på gudstjeneste i Aotani-kirken, i flunkende nytt lokale som åpnet for to måneder siden.

Vi fant ut at hotellet vårt ligger i samme bygg som den gamle Sjømannskirken i Kobe.

Mmmm... stekte nudler!

Jeg er kanskje ikke så stødig i japansk, men de er heller ikke så stødige i engelsk. Så det går bra

Sore dewa mata

Dag 3

2009-03-30T02:57:00.000+02:00

Det er mandag morgen og vi er på tur i Kóbe by. Skal innom en gambling hall som drives av mafiaen og besøke et marked under jernbanen. Det er så utrolig mye artige, fascinerende og rare produkter å få kjøpt her. Kunne sikkert brukt en uke bare på å gå rundt i butikker og se på det de har og ikke gå lei. Gadget-faktoren er skyhøy her. Vi jobber med å få laptopen til Martin koblet opp mot internet. Da skal jeg legge ut litt bilder og skrive litt mer utfyllende om hva vi har sett og gjort.

Framme i Japan

2009-03-28T10:06:00.002+01:00

Da har vi kommet oss til Japan og sjekket inn på hotellet her i Kobe. Flyturen gikk veldig greit, uten spesielt store problemer. Nå er det bare å nyte dagene framover.

Mer utfyllende oppdatering kommer etterhvert.

Påskeferie

2009-03-26T14:26:00.007+01:00

Da er siste arbeidsdag før påskeferien over og jeg gjør meg klar til Guttetur.

Her er noen bilder fra sofaen og stolene jeg har jobbet med.
Har holdt litt på med andre ting også, så jeg her ikke fått gjort så mye. Etter at jeg har spent og knyttet alle fjærene satte jeg strie over. Den spikres fast i treverket rundt kanten.

Når jeg kommer tilbake fra ferie skal det legges på gress og form-strie før jeg har på selve trekket.

Folk i farta og Mitt bibelord

2009-03-16T07:24:00.002+01:00

NRK sender i disse dager et TV-program med Alex Rosén som heter Folk i farta. Han har vært på tur i utlandet og møtt nordmenn som lever et liv utenfor den kjedelige boksen (out of the box).

I de to første programmene besøker han Tomas Tangval, som bor i Caribien. Det var utrolig spennende å se. Du kan se de to første episodene på Nett-TV her.

For en uke siden kom det første Fjellhaugbladet for 2009. Jeg ble spurt om å skrive i spalten mitt bibelord. Legger ut det jeg skrev her også.

Hva skal til?

Hva er det som skal til for at Gud skal tilgi oss det gale vi har gjort? Jo, vi må bekjenne syndene våre. Dette er noe vi kristne er veldig opptatt av, og har gjort til en viktig del av vår Gudstjeneste. Johannes skriver at: ”Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1. Joh 1:8-9)

Jeg har tenkt litt på dette med syndsbekjennelsen og tilgivelsen og det hele ble veldig vanskelig for meg. Jeg er nødt til å tilstå det gale jeg har gjort, men samtidig så tilstår jeg at jeg er et syndig menneske som lyver og bedrar og ”kjenner den onde lyst i mitt hjerte” som det heter i syndsbekjennelsen. Hvordan kan min tilståelse være troverdig da? En som er kjent for å være en løgner vil ikke bli trodd selv når han snakker sant, som for eksempel gutten som ropte ”Ulv, ulv!”

Videre så er min syndeskyld så enorm at jeg for lenge siden mistet oversikten over alt sammen, og jeg regner med at jeg har ting på samvittigheten som jeg ikke vet om engang. Å få oversikt over alt sammen blir en umulig oppgave for ikke snakke om hvor lang tid det ville ta å bekjenne alt sammen.

Heldigvis er det ikke slik det fungerer. Denne formen for bekjennelse er et evighetsprosjekt og lovtrelldom. Historien om David og Batseba viser oss hvordan syndsbekjennelsen foregår. I 2. Samuelsbok 12 blir Natan sendt av Gud for å konfrontere David med det han har gjort og avgi sin dom. David trenger ikke å liste opp for Gud alt han har gjort, for Gud vet det allerede. Som en likningsmann har han oversikt over alt vi har gjort og ingenting er utelatt på skyldbrevene han skriver. Og i vers 13 kan vi se hvordan syndebekjennelsen foregår.

”Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren borttatt din synd, du skal ikke dø.”

Det eneste David trenger å gjøre er å gi sitt samtykke til det Gud anklager ham for. Som når jeg mottar selvangivelsen fra likningskontoret, ferdig utfylt med oversikt over alt jeg har tjent og hvor mye jeg skylder staten i skatter og avgifter. Alt jeg trenger å gjøre er å signere og på den måten si at det som står skrevet er sant.

Når jeg skal bekjenne mine synder for Gud trenger jeg ikke å lage lange lister som jeg kan ramse opp på kne. Alt sammen er allerede listet opp i Bibelen og jeg trenger bare si til Gud at det er sant og gi ham rett i det han anklager meg for. Det er hva bekjennelse er: å innrømme at Gud har rett.

Jobben forts.

2009-03-11T22:11:00.005+01:00

I dag fortsatte jeg med neste trinn i omstoppingen. Etter at fjærene var sydd fast i gjortbåndene skulle de spennes og festes med hampline. Dette var ingen enkel oppgave og jeg måtte kave mye før jeg fikk det til. Er ikke 100% fornøyd, men sjefen sa det var greit. Må nok gjøre dette noen hundre ganger før jeg får inn håndlaget. Neste steg nå er å sy på strie som dekker alt sammen før vi legger "gress" oppå der igjen.

Og mens jeg står og sliter fingrene såre på hamptau utforsker Søster'n andre kulturer

Den nye jobben min

2009-03-11T00:13:00.004+01:00

I Januar begynte jeg i ny jobb.

Jeg har begynnt som lærling i et Møbeltapetseringsverksted på Torshov. Her er en sofa som jeg har jobbet med i dag. Den skal stoppes om. Dagens prosjekt var å sy på fjærene.

Tankevekkende dokumentar om vår beste venn

2009-02-28T23:49:00.002+01:00

På søndag så jeg en BBC-dokumentar om hundeavl.
Vi er vist i ferd med å utrydde flere hunderaser p.g.a. uvettig avl.
Se dokumentaren på NRK Nett-TV her

En måned igjen til Japanturen

2009-02-28T17:32:00.001+01:00

Om en måned er jeg i Japan på guttetur.

En av opplevelsene som står på planen er overnating i kapsellhotell.

Pedell

2009-02-07T22:48:00.003+01:00

Jeg har nå jobbet som pedell i Misjonssalen i over et år, og mange lurer på hva en Pedell er for noe.
Jeg har lurt litt på dette selv. Det vil si, jeg vet jo hva som ligger bak tittelen "Pedell i Misjonssalen", men hva betyr pedell sånn i utgangspunktet.
Her er Caplex sin definisjon

pedell (av mlat. pedellus), tidl. bet. på vaktmester ved skole el. universitet, utførte ofte fysisk avstraffelse av elever.

Interessant... jeg kunne godt tenkt meg å utføre fysisk avstraffelse av elevene les. jusstundentene her i Misjonssalen.

Fantastisk sitat

2009-01-24T10:41:00.000+01:00

"Computer games don't affect kids; I mean if Pac-Man affected us as kids, we'd all be running around in darkened rooms, munching magic pills and listening to repetitive music!"
Kristian Wilson - former CEO Nintendo Corp

Irish blessing

2009-01-21T09:13:00.003+01:00

I går var jeg med på øvelse i Fjellhaug Vokalensemble. Skal være med noen ganger og se om det fungerer greit og så blir jeg kanskje med videre.

En av sangene vi øvde på var en irsk velsignelse:

May the road rise up to meet you.
May the wind always be at your back.
May the sun shine warm upon your face,
and rains fall soft upon your fields.
And until we meet again,
May God hold you in the palm of His hand.

Den minte meg om en velsignelse jeg hørte på Salmer til alle tider, på NRK P1, for noen år tilbake. Jeg gjorde noen Googlesøk og fant blant annet denne siden med Irske bønner og velsignelser, lurer på om det kan ha vært denne:

May the rains sweep gentle across your fields,
May the sun warm the land,
May every good seed you have planted bear fruit,
And late summer find you standing in fields of plenty.

Det var mye annet fint på denne siden, her er noen fler:

Don't grieve for me, for now I'm free!
I follow the plan God laid for me.
I saw His face, I heard His call,
I took His hand and left it all...
I could not stay another day,
To love, to laugh, to work or play;
Tasks left undone must stay that way.
And if my parting has left a void,
Then fill it with remembered joy.
A friendship shared, a laugh, a kiss...
Ah yes, these things I, too, shall miss.
My life's been full, I've savoured much:
Good times, good friends, a loved-one's touch.
Perhaps my time seemed all too brief—
Don't shorten yours with undue grief.
Be not burdened with tears of sorrow,
Enjoy the sunshine of the morrow.

May neighbours respect you,
Trouble neglect you,
The angels protect you,
And heaven accept you.

May there always be work for your hands to do.
May your purse always hold a coin or two.
May the sun always shine on your windowpane.
May a rainbow be certain to follow each rain.
May the hand of a friend always be near you.
May God fill your heart with gladness to cheer you.

May you see God's light on the path ahead
When the road you walk is dark.
May you always hear,
Even in your hour of sorrow,
The gentle singing of the lark.
When times are hard may hardness
Never turn your heart to stone,
May you always remember
when the shadows fall—
You do not walk alone.

Hi, hi, hiii

2008-12-20T08:28:00.002+01:00

Ja, dette er ungdomskolehumor, men det er morsomt hvis du er skikkelig overtrøtt.

Enda en sang

2008-12-10T20:36:00.001+01:00

Disco, disco

2008-12-10T11:11:00.003+01:00

Nok en dag med YouTube surfing, når jeg burde gjort noe annet. Her er en liten snutt fra Finnland
Sjekk også ut Silje's blogg der finner du også noe artig

Star Wars maraton på Fjellhaug

2008-12-07T09:10:00.002+01:00

I går var det Star Wars maraton på Fjellhaug, begynte med episode I i 11 tida og holdt det gående utover kvelden. Jeg gikk etter episode II fordi jeg hadde en annen avtale, så jeg fikk bare sett de to dårligste filmene. Hadde helt glemt hvor elendig Episdoe II er, Hayden Kristensen leser opp replikkene sine som om han er med i en juleforestilling på barneskolen til tider.

Får se episode V senere i dag så jeg får tilbake "That good old feeling". Frank la ut denne tributten til John Williams, han som har skrevet musikken til Star Wars filmene. Likte den veldig godt

Og jeg fant ikke overaskende andre klipp i samme slengen

Human Tetris

Human Space Invaders

Derfor liker jeg Toyota

2008-12-06T04:22:00.001+01:00

Top Gear tries to destroy the Toyota Hilux

Et lite pip i stillheten

2008-12-05T20:04:00.002+01:00

Har ikke vært særlig flink til å skrie den siste tiden, men det er ikke så veldig mye å skrive om heller føler jeg. Trondheimsturen var veldig bra, har hjulpet til med diverse juleforberedelser her og der og snart skal jeg hjem på ferie.
Gleder meg til det, er lei av Oslo sentrum

Ut på tur

2008-11-11T11:02:00.002+01:00

I kveld setter jeg meg på nattoget til Trondhjem. Skal være der en ukes tid og hjelpe til med noe greier i en nærradio. Det blir gøy og ikke minst skal det bli herlig å komme seg ut av Oslo!
Ut og besøke nye steder og treffe nye mennesker, det blir spennende.

Hu is the leader of China?

2008-11-08T17:32:00.004+01:00

Bush skal til å pakke ned tingene sine og flytte ut av det Hvite hus etter 8 år.
Lurer på om det blir like mye YouTube-humor når Obama flytter inn?

Resirkulering

2008-11-02T01:25:00.002+01:00

Kom i snakk om David Hasselhoff i dag og denne videoen som jeg har lagt ut her før en gang kom selvfølgelig opp.
En forferdelig sang og en likeså forferdelig video. Ser ut som om den ble laget en gang i skftet mellom 80-/90-tallet, men er fra 2001. Grusomt

Det sludder ute

2008-10-29T19:09:00.000+01:00

Og jeg sturer inne

God film og en artig sang

2008-10-29T01:10:00.002+01:00

Har nettopp sett Beatle Juice av Tim Burton
Her er en liten smaksprøve fra filmen, en dansesekvens med en artig sang:

Day-O av Irving Burgie

Hvordan går det med deg?

2008-10-26T09:35:00.002+01:00

Jeg skrev nettopp et dikt, hvis to setninger kan kalles et dikt da.

Please don't ask me how I'm doing. I'm really tired of lying.

Jeg har lagt merke til at, stort sett, når folk spør deg om hvordan du har det, eller hvordan det går om dagen så er de ikke interessert i å vite hvordan de har det. Det er bare et standard spørsmål og det forventede svaret er at alt er bra, eller som det pleier. Hvis du svarer at du har det helt forferdelig, eller at du sliter veldig, blir den som spør satt ut. Det blir en pinlig atmosfære og de ønsker seg et helt annet sted. Dette er ikke alltid tilfellet (heldigvis?). Noen ganger viser de bekymring, eller interesse, og stiller en masse oppfølgingsspørsmål. Hva er i veien? Er det noe jeg kan gjøre for deg? osv. og det er jo positivt, at folk bryr seg om deg.
Men det kan også være slitsomt å måtte gå igjennom alt det som er slitsomt, eller vondt og vanskelig. Særlig hvis man kjenner masse mennesker som spør hvordan det går og som bryr seg.
Jeg kjenner veldig mange mennesker og veldig mange av dem bryr seg om meg og spør "Hvordan går det med deg, Einar, har du det bra?" og jeg synes det kan bli litt slitsomt til tider å svare på det spørsmålet. Jeg kan si at jeg har det bare bra og alt er vel, men da lyver jeg til noen som faktisk bryr seg om meg, eller jeg kan si at det ikke er så gøy å være Einar om dagen og deretter forklare hvorfor, noe som er komplisert og jeg har vanskeligheter med "å fatte meg i korthet."

Men finnes det noen god løsning på problemet?
1: Folk slutter å vise interesse for hvordan jeg har det? - Jeg slipper å svare på spørsmål
x: Jeg lar være å svare på spørsmål om hvordan jeg har det/ber folk om å passe sine egne saker?
2: Jeg lyver og sier at alt er fryd og gamen med et smil om munnen.

Kan ikke si jeg liker noen av alternativene...

Enda en artig sang

2008-10-25T02:01:00.001+02:00

The Who - Baba O'Riley

Likte introen særlig godt.

En kul sang

2008-10-24T06:24:00.002+02:00

Her er ei låt som jeg har fått skikkelig sansen for:
Malagueña Salerosa

Den er skrevet til Robert Rodriguez' Once upon a time in Mexico, eller El Mariachi 3, og ble hentet fram igjen i Kill Bill vol. 2 i en litt mer rocka versjon som du fikk høre her

The Waldo Ultimatum

2008-10-23T17:36:00.001+02:00

Hvor er Billy møter Jason Bourne

Hurra og sånn...

2008-10-22T00:39:00.004+02:00

I går var jeg en tur oppom Fjellhaug for å hilse på pappa, som var på tur til Chicago, på besøk hos søster'n, i forrige uke. Han hadde med seg noen ting han hadde kjøpt med for meg, bla. en Xaphoon (Sa foon), også kjent som lomme Saksofon.
Testet den ut litt i går kveld, men det må nok en del trening til før det blir musikk ut av det. Det begynner å bli 10 år siden jeg sluttet å spille saks så jeg må trene opp teknikken og muskulaturen i ansiktet.

I dag var jeg innom XXL og kjøpte meg innebandy-kølle. Har spilt innebandy på Fjellhaug en gang i uken denne høsten og det var deilig å spille med en ordentlig kølle framfor de tunge og vinglete "gym-køllene".
Merker at formen kommer seg litt også, denne gangen var jeg ikke helt utladet etterpå og jeg blir ikke like støl lenger heller.

Her er en liten trudelutt spilt på Xaphoon.
(Det er selvfølgelig ikke jeg som spiller)

Mer kokkelering

2008-10-18T18:35:00.003+02:00

Who's pink?

2008-10-17T01:47:00.002+02:00

Så nettopp en dokumentar om Pink Floyd på NRK Nett-TV.
Det var gøy å se bandets historie, fra begynnelsen i 1965 til avskjeds/gjenforenings-konserten under Live 8 i 2005.

Vinklingen på dokumentaren var "Who is Pink?", med andre ord: Hvem er hovedpersonen, eller frontfiguren: Syd Barret, Roger Waters eller David Gilmoure?

I wants have donut

2008-10-16T17:51:00.000+02:00

Personlighet

2008-10-15T02:53:00.005+02:00

Fant fram til denne personlighetstesten via bloggen til Christina (og Google).

Her er resultatet:

Your personality type:
Popular and sensitive, with outstanding people skills. Externally focused, with real concern for how others think and feel. Usually dislike being alone. They see everything from the human angle and dislike impersonal analysis. Very effective at managing people issues and leading group discussions. Interested in serving others and probably place the needs of others over their own needs.

Tja, vet ikke helt hva jeg skal si om dette. For å være helt ærlig er jeg ikke helt sikker på hva det betyr alt sammen heller. "Externally focused?"
Kan vel si at mye av det stemmer ganske bra. At jeg har en tendens til å sette andres problemer over mine egne har jeg fått høre ofte, men om jeg er særlig effektiv til å lede gruppe diskusjoner er jeg ikke så sikker på. Og hva menes med at jeg er populær?

Careers that could fit you includes:
Teachers, consultants, psychiatrists, social workers, counselors, clergy, sales representatives, human resources, managers, events coordinators, politicians, diplomats, writers, actors, designers, homemakers, musicians, religious workers.

Dette ser jo lovende ut, masse her som jeg kunne tenke meg å jobbe med, og en del som jeg allerede gjør.

Dere som leser denne bloggen og kjenner meg litt, hva mener dere? Er dette en god beskrivelse av min personlighet, eller er det helt på jordet? Kjør debatt!

Giske skulptur

2008-10-11T13:32:00.003+02:00

Her er FRPs forslag til en Giske statue

Versjon2.5

2008-10-04T16:32:00.002+02:00

I dag oppdaterte jeg meg selv. Den nyeste patchen, 2.5, ble lagt ut for nedlasting i dag.
Halvard 2.5 ble også sluppet i dag og Kåre 8.0 kom ut i går.

Litt humor i natten

2008-09-28T22:44:00.001+02:00

Sitter på hybelen og får ikke sove...

Fant fram en god gammel slager og parodi fra komiprisen på NRK

Enda en filmanmeldelse

2008-09-27T03:41:00.006+02:00

I dag har jeg sett enda en film. Pans labyrit, eller El Laberinto del fauno, som som den heter på spansk. Så filmen på spansk, siden det er en spansk film og jeg hater dubbing. Er fornøyd med meg selv at jeg klarte å se hele film uten teksting og forstod alt som ble sagt. Det er kanskje ikke så mye å være stolt av når en er misjonærbarn oppvokst i et spansktalende land tenker du kanskje, men det er likevell ingen selvfølge. Det er nemlig slik at det er visse forskjeller på spansken man taler i Perú og Spania. Andre person flertalls formen (dere), segundo plurall, brukes nemlig ikke i Sør-Amerika så den formen ble jeg først kjent med når jeg tok spansk B-språk på videregående. Den er veldig lik første person flertall (vi/oss), primero plurall. I Sør-Amerika bruker de konsekvent tredje person flertall (de), tercero plurall, også kalt høflig, eller formell, form.

	1. pers flertall	2. pers flertall	3. pers flertall (formell)
norsk	vi/oss	dere	de
spansk	nosotros	vosotros	ustedes

Som du ser er det bare en bokstav som skiller mellom vi og dere, et lignende eksempel på norsk finner vi på sørvestlandet der de snakker om okke og dokke. I tillegg bøyes ikke bare verbene men også andre ord forskjellig ettersom hvilken form de står i. Komplisert? Ja, men det er ikke verre enn at jeg klart å følge dialogen i filmen og forstå det som ble sagt. Det tar bare litt tid å vende seg til.

Tilbake til filmen, dette er jo en filmanmeldelse, ikke et spansk-kurs.

Filmen er meget bra og den fortjener absolutt alt skrytet og gode kritikker den har fått (b.l.a. 3 Oscar). Jeg skal ikke røpe så mye av historien i tilfelle du ikke har sett den selv enda. Handlingen er lagt til Spania 1944 og vi følger Ophelia, en liten jente som flytter ut på landet sammen med moren sin for å bo sammen med stefaren (bildet), en Kaptein i Francos hær. Ophelias stefar er en typisk sosiopat og skal utradere en væpnet guerilla som holder til i skogene rundt haciendaen (gård) som Ophelia bor på.
Litt artig å få sett litt fra denne siden av andre verdenskrig. Har stort sett sett filmer om hva tyskerne og de allierte drev med lengre nord på kontinentet, men ikke så mye om hva som foregikk på den iberiske halvøy (iberia - Spania og porugall). Videre kan jo nevnes at flere nordmenn reiste ned til spania for å hjelpe el Frente Popular (folkefronten) med å kjempe mot Fronco.
Dette er den storpolitiske rammen rundt filmen, Den spanske borgerkrigen og andre verdesnkrig. Men filmen handler jo ikke om det men om Pan's laburit. Like ved haciendaen ligger det en steingammel laburint, som har vært der så lenge noen kan huske. Og når Ophelia etterhvert tar en tur inn i laburinten begynner det å skje markelige ting.
Filmen kan på mange måter sammelignes med Narnia: Løven, heksa og klesskapet. Vi har laburinten, les. kleskapet, en faun (Pan), les. Tumnus (når jeg tenker meg om så er det faktisk mange fellestrekk mellom Pan og Tumnus), og en magisk verden som er skilt fra vår verden, men samtidig overlapper vår, eller eksisterer mellom veggene.

Til sist vil jeg holde fram en temasang fra filmen Nana de Mercedes (Mercedes vuggesang) av Javier Navarette som har skrevet musikken til hele filmen. Likte den veldig godt.
(dette YouTube-klippet inneholder masse klipp fra filmen, så hvis du ikke har sett filmen selv enda så kan du 1. la være å spille av klippet, 2. slå av skjermen og bar høre på musikken)

Jeg vil anbefale dere å se denne filmen. Det var en koselig historie og filmen var kjempeflott både visuelt og audielt.

En liten film-anmeldelse

2008-09-23T00:35:00.003+02:00

Da har jeg endelig fått sett en av filmene som har stått i DVD-hylla mi i 2-3 år og ventet på meg. Exorsismen av Emely Rose er inspirert av en bok som igjen er basert på en sann historie. Her er grunnlinjene:
En jente blir alvorlig syk og opplever epelepsilignende anfall med påfølgende halusinasjoner og sansebedrag. En lege skriver ut epelepsimedisiner, men symptomene blir ikke bedre. Jentas familie, som er fromme katolikker tar kontakt med presten som kjenner Emily godt og konkluderer etter å ha sett til henne at hun har blitt besatt av onde onder, eller demoner.
Emily, familien hennes og presten blir enige om å forsøke en exorsismem, eller utdrivelse, men det lykkes dem ikke og etter en stund dør Emily.
Presten blir av staten tiltalt for uaktsomhet med døden til følge og må møte i retten. Og her er det historien utspiller seg.
Staten, eller "the People", velger en troens mann som sin aktor i saken for at de ikke skal kunne anklages for å være biased, han er metodist og med i kirkekoret.
Prestens forsvarer agnostiker, eller "a person of doubt" som hun selv sier.
Det stiller seg altså slik. En troens mann må overbevise juryen om at Emily døde av naturlige årsaker, og at hun kun led av en neurologsik/psykologisk lidelse som kunne vært kurert med medisin. Agnostikeren som ikke tror, eller er sikker om, det finnes noe mer mellom himmel og jord skal motbevise at det bare var snakk om medision, men at Emily faktisk var besatt og at presten gjorde rett i å utføre en exorsisme. Her får vi en debatt mellom naturvitenskapens empiriske verdensbilde og religionens tro på at det finnes noe mer enn det vi kan se med det blotte øye.
Likte filmen og den var gankse nøktern i sin presentasjon av den åndelige verden. Når Hollywood skal fortelle oss om hvordan det går for seg i den åndelige verden blir det ofte litt fjernt fra den verdenen jeg kjenner. (les. Constantine, The Exorsist, The Omen, Stigmata, HellBoy, osv.)
Riktignok er det Romersk katolsk teologi/mystikk som vi møter her, men det er gjenkjennellig i det minste.
Filmen egner seg ikke så godt som en grøsser/horror/splatter som f. eks The Exorsist, eller the Omen. Dette er hva jeg kaller en tenke-film, og tenderer mer mot drama med innslag av horror.

Terningkast: Jeg gir ikke tarningkast, det er så subjektivt. Jeg likte filmen, og den var bra. Se filmen selv og slå en terning etterpå.

Enda mer hmor

2008-09-22T18:44:00.002+02:00

Kjeder du deg? Trenger du å få tiden til å gå?

Da kan du jo gjøre som meg og se litt teatersport på YouTube.
"Whose line is it anyway?" er et teatersport proram fra ABC hvor de leker seg med improvisasjon og komedie.

"Worlds worst..." 2, 3, 4, 5, osv.
"Scenes from a hat" 2, 3 4, 5 osv.
Robin Williams som gjest
Woopie Goldberg som gjest, 2

I slike improvisasjonsleker kan det dette ut mye rart av munnen på de som er med, særlig når de har holdt på noen timer for å få nok materiale til en 20min episode.
Under innspillingen står det noen karer og følger med på om de sier noe som kan være til anstøt for seerne. Fleiper de med en gruppe mennesker på en måte som er sårende/krenkende? Bruker de ord som ikke kan sendes på lufta, eller kan misforståes?
Her er en rekke Bloopers, der vi får se det som ikke kommer på lufta. Legg merke til Ryan, han høye og tynne skuespilleren. Han har et noe betent forhold til den ene sensur fyren (brite)

Bloopers 1, 2, 3, 4, 5, osv.

Jim Carry imiterer

2008-09-22T05:49:00.002+02:00

Jim Carrey imiterer b.l.a. Rober DeNiro og Jack Nickelson

Beware the Believers

2008-09-21T20:39:00.003+02:00

Ingars anmeldelse av Spore, "evolusjonsspillet", førte meg inn på et spor som endte i at jeg fant denne artikkelen om Poe's lov og denne videoen:

Richard Dawkins - Beware the Believers
Teksten finner du ved å trykke på (more info) i feltet til høyre for videoen. (under navnet på han som har lagt ut videoen: randomslice)

Mer humor

2008-09-21T19:37:00.003+02:00

Hipp hurra for Løvebakken!

Et av de få programmene som kan konkurrere med Nytt på Nytt er tilbake på NRK1

Humor!

2008-09-19T04:36:00.002+02:00

Har kost meg med noen NRK klassikere

Vaktmesteren: "Vanligvis måkte vi ned til garasjen, der har'em nå lagt varmekabler, og det gjør at vi ikke får måkt ned til garasjen."
Dan Børge: "Ja men det er jo ikke snø der, så det er ikke vits i å måke!"
Vaktmesteren: "Nei, men det skal ikke ut over meg!"

Tilbake på hybelen

2008-09-11T00:11:00.002+02:00

Da er jeg tilbake i hybelen min. Etter et lengre spontanbesøk hos Jomar, en kompis her i Oslo. Skulle egentlig opp på Fjellhaug for å spille Bandy, men endte istedet hos ham og ble der over natten. Det var veldig koselig og vi pratet om alt mellom himmel og jord.

Han viste meg b.l.a. dette YouTube-klippet:

Santata Shreds

Spesielt morro og lese alle reaksjonene i kommentarfeltet på YouTube siden. Så mange Santana-fans som blir iltrende sinna og roper ut at dette bare er tull og forfalskning... "Well, thank you Captain Obvious!" som Martin ville sagt.

Her er det noen flere artister som jammer:
Eric Clapton, Metallica, Led Zeppelin, ToTo (beklager Ingar), Slash, Joe Satriani, Jimi Hendrix, Eddie van Halen, Iron Maiden,

Mer musikk morro:
De svarte metal-guttene i Immortal med nytt artistisk uttrykk

Immortal føler ikke for å danse

Og til slutt en Topp10-liste over mest tåpelige matall-videoer

Ny variand av kroppspråk?

2008-09-09T00:43:00.003+02:00

Jeg skrev et innlegg om Hand talk for noen dager siden.

Fant videoen som inspirerte gutta i Barats and Bereta til å lage Kayne Hands.
Den har for øyeblikket blitt sett 23,5 millioner ganger.
Musikken i orginalen er låta Harder, Better, Faster, Stronger av Daft Punk
(Fant en A Capella versjon også)

Daft Hands

Mens jeg kikket litt på relaterte videoer fant jeg videoen Daft Bodies:

Og påfølgende videoer som var inspirert av den:
Daft Bros - veldig morsom med tanke på teksten i sangen (Work it harder, make it better, do it faster, makes us stronger)

Og denne karen som like gjerne gjør alt sammen selv:

Og noen jenter som ikke har lært at YouTube og høyt alkohol-inntak er farlig

Og denne, som egentlig ikke har så mye med "kroppsspråk" å gjøre, men den var artig...

Hvor er hjemme?

2008-09-08T18:37:00.006+02:00

For noen år siden leste jeg en bok som heter Hvor er hjemme? En bok om forskning, problematikk og livshistorier i forbindelse med tredjekultursbarn. Jeg slukte boka i løpet av noen dager... den talte rett inn i livet mitt. (boka kan du kjøpe på bokkilden.no)

Her er et utdrag fra Wikipedia-artikkelen om Tredjekulrusbarn, eller TCK:
The term "Third Culture Kid" was coined by Ruth Hill Useem in the early 1960s. She and her husband studied children who grew up in two or more cultures, including their own children, and termed them simply "third culture kids". Their idea was that children from one culture who live in another culture become part of a "third culture" that is more than simply a blend of home and host cultures.
Children and adults of the third culture share similar identities. Useem defined a third culture kid as

"[A] person who has spent a significant part of his or her developmental years outside the parents' culture. The TCK builds relationships to all of the cultures, while not having full ownership in any. Although elements from each culture are assimilated into the TCK's life experience, the sense of belonging is in relationship to others of the same background."

Two circumstances are key to becoming a Third Culture Kid: growing up in a truly cross-cultural world, and high mobility. By the former, Pollock and van Reken (forfatterene av "Hvor er hjemme?") mean that instead of observing cultures, TCKs actually live in different cultural worlds. By mobility, they mean mobility of both the TCK and others in their surrounding. The interplay between the two is what gives rise to common personal characteristics, benefits, and challenges. TCKs are distinguished from other immigrants by the fact that TCKs do not expect to settle down permanently in the places where they live.

TCKs grow up in a genuinely cross-cultural world. While expatriates watch and study cultures that they live in, third culture kids actually live in different cultural worlds. TCKs have incorporated different cultures on the deepest level, as to have several cultures incorporated into their thought processes. This means that third culture kids not only have deep cultural access to at least two cultures, this also means that thought processes are truly multicultural. That, in turn, influences how TCKs relate to the world around them, and makes TCKs' thought processes different even from members of cultures they have deep-level access to. TCKs also have certain personal characteristics in common. Growing up in the third culture rewards certain behaviors and personality traits in different ways than growing up in a single culture does, which results in common characteristics. Third culture kids are often tolerant cultural chameleons who can choose to what degree they wish to display their background.

As a result, Pollock and van Reken argue, TCKs develop a sense of belonging everywhere and nowhere. Their experiences among different cultures and various relationships makes it difficult for them to have in-depth communication with those who have not experienced similar conditions. While TCKs usually grow up to be independent and cosmopolitan, they also often struggle with their identity and with the losses they have suffered in each move. Some may feel very nationalistic toward one country, while others call themselves global citizens.

"A sense of belonging everywhere and nowhere"
Det lengste jeg har bodd på et sted er Knapstad, 6 år ('93-'99), og da bodde jeg på 4 forskjellige rom i huset i løpet av den tiden. Jeg er født i Oslo, på Aker sykehus, bodde en stund i Sorgenfrigate, har bodd i Arequipa, Juliaca og Cruzero i Perú, Wheaton, Illinois i USA, Sucre i Bolivia, Grimstad, Stranda, Fjellhaug...

Alle disse stedene har ellementer av hjem i seg. Når jeg er i Perú, eller ser bilder derdra, kjenner jeg noe inni meg som sier: "Dette er hjemme, detter er en del av meg, jeg hører til her." Det samme skjer når jeg tar toget fra Oslo og ut til Knapstad. Når togat har passert Ski stasjon og landskapet begynner å bli preget av skog, kornåkre og gårder så kjenner jeg inni meg at dette er en del av meg.
Og når jeg besøker skolene jeg har går på, Drottningborg, Vestborg og Fjellhaug spesielt siden de er internatskoler. Jeg har tilbrakt en tid av livet mitt på de skolene, og lagt igjen en bit av meg selv. Når jeg kommer inn på tunet på Drottningborg ligger den biten jeg la igjen og venter på meg.

Men hvilket av disse stedene er Hjemme? Alle sammen og ingen av dem.

"Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser."

Fil 3:20

"Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus."

Fil 3:14

"Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor."

Fil 3:16

Wayfaring Stranger

Slik så jeg faktisk ut en gang i tiden.

2008-09-08T01:09:00.003+02:00

Nevnte i et tidligere innlegg her på bloggen at jeg hadde en skate/B-boy-fase i ungdomsskole/videregående-tiden. Her er et bilde fra denne tiden i livet mitt.
Vet ikke helt hva jeg skal si om dette nå...

"Det var gøy så lenge det varte?"

Det er forresten min kjære kusine Live, lillesøster til Erlend som titter innom denne bloggen og legger igjen en kommentar nå og da, som du ser i bakgrunnen.

God preik

2008-09-08T00:41:00.005+02:00

Har vært hjemme i Østfold en tur i helga og vært med på overnatting på Ungdomssenteret i Spydeberg med Spiren ungdomslag. Det var veldig koselig. Sov tre timer (5-8) før vi spiste frokost og var med på formiddagsmøtet. Vegard Svendsen var på besøk og talte over søndagens prekentekst. Det var fint å høre på ham og jeg klarte å følge med på talen tross i at jeg hadde vært våken nesten hele natta i forveien (jeg sliter med å følge med på taler når jeg er fullt uthvilt).
En annen som talte over søndagens prekentekst var Halvard. Leste preika som han har lagt ut på bloggen sin natt til søndag, mens jeg lå i kjelleren på Ungdomssenteret og prøvde å få sove, via mobilen min(Opera Mini).

Ny variant av "hand talk"

2008-09-06T15:01:00.006+02:00

Hvis jeg var en hippie...

2008-09-06T14:15:00.002+02:00

Søster'n sendte meg et artig bilde i dag.

They will take you into a dark room, my Lord...

2008-09-01T18:38:00.001+02:00

Dette klippet er fantastisk!
Se det i fullskjerm, og følg med på øynene til Bernard Hill (Kong Theoden, i forgrunnen). Han er skikkelig fokusert på det han skal gjøre og det tar noen sekunder før han skjønner at Viggo Mortensen (Aragorn) tuller med ham.

Nytt medlem i blog-familien

2008-08-28T03:36:00.003+02:00

Søster'n har tatt steget ut på internet og inn i det gode (blog)selskap

Og har vist bursdag samtidig som TCK's lillesøster

Trist sak

2008-08-26T01:28:00.001+02:00

Leste nettopp om en bussulykke i Potosi i Bolivia.
Sørgelige nyheter.

Belcker'n uncovered

2008-08-23T02:20:00.005+02:00

Dette er grunnen til at jeg ikke barberer meg...
"I'm a babyface."

Innlegg nr. 100

2008-08-20T23:02:00.002+02:00

Jeg oppdaget at jeg har passert 100 innlegg (dette er innlegg nr. 103).

Det må markeres på en eller annen måte og jeg velger å gjøre det med litt Star Wars-morro.

Disse to Vader-filmene fant jeg på bloggen til Ingar.

Einar fra A-Å

2008-08-16T03:48:00.005+02:00

Jeg har blitt utfordret av Ingar til å skrive en slags ABC-biografi. Siden klokka snart er fire på natta og jeg ikke får sove kan jeg jo gjøre det nå...

ADHDer
Backpacker-image (I'm a poor wayfaring stranger...)
Comatose
Dataspillavhengig
Eventyrlysten
Familiekjær
Glad i god mat
Hårfager
Ikke kompatibel med diskoteker
Jesus-freak (kanskje ikke helt A4 Jesus-freak, men jeg er i alle fall kristen og at jeg er en freak kan jeg ikke nekte for)
Kverulant (elsker å diskutere)
Langsom (det tar som regel litt tid å komme i gang)
Musikkelsker (lytte, spille, synge)
Norsk skapborger (har Norsk pass, men føler meg ikke 100% hjemme i Norge)
Optimist-wannabe (later som om jeg ser lyst på livet selv om jeg egentlig er en skap-gother)
Perú-misjonærbarn
¿Qué estás haciendo? (spansktalende og nyskjerrig)
Romantikker (har lett for å bli forelsket)
Selskapssyk (liker ikke å være alene for lenge av gangen
TKBer - Tredjekultursbarn
Uegnet til administrative oppgaver
Vestlending 50% (Mor fra Nord-Møre)
Wikipedia-nerd
X-Sk8r (drev på med rullebrett, tagging og breakdance på ungdomsskolen og tidlig videregående)
YouTube-fanatiker
Zorro og Magyver (mine barndomshelter som lærte meg spansk (dubbet til spansk på TV i Perú)
Ærlig (til tider alt for ærlig for mitt eget beste)
Østlending 50% (Far fra Østfold)
Åpen for forslag (I like to keep an open mind)

Takk for utfordringen Ingar... nå skal jeg prøve å sove igjen (klokka er snart 05:00)

Muppets på YouTube!

2008-08-10T04:49:00.003+02:00

Jeg har sagt det før, og jeg kommer garantert til å si det igjen: YouTube er en gullgruve!
Det er mye slagg og grums i denne gruven, mengder av kjedelig gråstein og masse som jeg vil sette i samme gruppe som bæsj, men det er greit for meg så lenge jeg finner litt gull her og der.

Fant disse klippene via nettegneserien (webcomic) VG Cats sin side.

For nesten slenge Manah manah når jeg først er i gang

Golftur

2008-07-26T13:20:00.005+02:00

På Torsdag var jeg en tur på Mørk med pappa og spilte golf. Det er et år siden jeg stod på en driving-range og så mange år siden jeg spilte at jeg ikke husker det. (Tror det må ha vært i Bolivia.)

Det var gøy å spille litt igjen. Vi gikk to runder på korthullsbanen (til sammen 18 hull) med en kaffekopp imellom. Siden det var midt på i siestatiden (12:00-14:00 Den varmeste tiden på dagen) fikk vi banen for oss selv og slapp å stresse med folk som lå bak oss. Det er en fordel når du ikke har spilt på mange år og trenger litt tid for å komme inn i rutinene igjen.
Etter de 4-5 første hullene hadde jeg fått børstet støvet av det meste, men spillet mitt var temmelig ujevnt. Pappa har hatt fått spilt litt oftere og jevnere enn meg de siste årene så han gjorde det ganske bra.

Alt i alt en kjempeflott dag.

PS: På Mørk kan du virkelig få oppleve dyrelivet i den Norske skogen. Banen ligger for seg selv inne i skogen. Dyr som du kan møte:
- Elg (beiter på gresset)
- Albino-Elg Det er en hvit elg som farter rundt i skogen der borte
- Bjørn (spor funnet i sandbunker)
- Ulv (spor funnet i sandbunker)
- Rådyr (beiter på gresset)
- Hare (beiter på gresset)

Artikkel om Elieser 6

2008-07-10T16:48:00.001+02:00

DagenMagazinet skriver om Betelskipet

Det som har skjedd

2008-07-08T21:31:00.004+02:00

Jeg hadde planer om å blogge litt hver dag og fortelle litt om hva som skjer, men jeg er den jeg er... en håpløs "prokrastinør", en som prokrastinerer = utsetter (vet ikke om prokrastinør er et ordentlig ord).
Heldigvis er jeg også

En realist. Det vil si, jeg forholder meg til tingene slik de er, og ikke slik jeg skulle ønske de var. Jeg hadde et ønske om å skrive et flott lite innlegg hver dag, det er sånn jeg ønsker å gjøre det, men jeg får det rett og slett ikke til fordi jeg har en alvorlig defekt når det gjelder "time managing".
En pragmatiker. Det vil si at jeg handler ut ifra det som er realiteten, ikke jeg skulle ønske realiteten er

(Dette er kanskje ikke fult ut korrekt forståelse av realist og pragmatiker, men det er det jeg mener når jeg bruker ordene om meg selv)

Siden realiteten er at jeg ikke fikk skrevet korte og flotte innlegg hver dag får jeg kompensere med er langt et nå der jeg oppsummerer det som har skjedd til nå. Dette er beklagelig for de blogg-leserne som hater lange innlegg, jeg har fått tilbakemeldinger om at jeg kan bli litt langdryg til tider, men det får bare være. Skal prøve å legge inn litt bilder og lenker som dere kan leke med mens jeg holder på.

En av grunnene til at jeg ikke har fått skrevet så mye er at jeg har besøk av Martin, som er like ille til å utsette som meg. I tillegg har vi de samme interessene når det gjelder underholdning og slikt. Kombinasjonen av to slike personer og en 22m² et-roms leilighet, stor flatskjerm, 2xPC, PS3, Nintendo DS og 20Mbit/s internettlinje er på mange måter fantastisk, men når det gjelder produktivitet er det en oppskrift til takastrofe.
Med andre ord: Det blir ikke gjort så mye, men du så gøy vi har det!

Her er noen høydepunkter:

Narnia: Prins Caspian.

Vi var og så den på Coloseum 1 på Lørdag, det var STORT! Alltid spennende med oppfølgere, særlig hvis 1eren var veldig bra. Men som Aslan sier: "Things can't happen the same way twice" eller noe i den duren. Jeg er nok ikke den beste filmkritikeren i verden siden det skal fryktelig lite til for at jeg skal ha glede av en film. Skuespillerne kan prestere dårlig, historien kan ha mange hull, spesialefektene kan være elendige o.s.v., men hvis historien appellerer til meg, gjør det ikke noe om den er dårlig fortalt. Jeg satt ikke igjen med et inntrykk av dårlige skuespillerprestasjoner, effekter eller hull i historien etterpå, men det er mulig at andre gjorde det. For meg var det en fantastisk opplevelse å komme tilbake til C.S. Lewis eventyrverden og få se karakterene gjort levende på lerretet. En viktig faktor kan jo selvfølgelig være at jeg har lest bøkene som barn og hadde historien inne fra før av. Det gir meg muligheten til å fylle inn de hullene som var der... en annen ting er at jeg kjenner til hva symbolikken i bøkene handler om. Og der ligger vel kanskje hovedgrunnen til at jeg hadde en så flott filmopplevelse. For jeg så en hel historie utfolde seg i en enkelt scene, et enkelt bilde. Hele filmen er stappet med slike enkeltscener som forteller meg så enormt mye. Det er særlig en scene som har fulgt med meg og som har festet seg til en sang.

Scenen jeg tenker på er fra 3min og 26sek til 4min og 17sek.

Og sangen jeg tenker på er denne (synes Møffi sin versjon på UL CDen fra i fjord er bedre, men den ligger ikke på Youtube)

Here in the power og Christ(Aslan) i stand.
Denne scenen er så utrolig mektig fordi den snakker ikke bare om Lucy som står der foran en hel her av Talmariner. Den snakker om oss mennesker og hvordan vi også kan stå oppreist med et smil om munnen i møte med våre prøvelser, eller Talmarinhærer om du vil. Vi er små og stusselige og har ikke rare våpenene å kjempe med, men vi står der i kraft av han som står ved siden av oss. Det er så sterkt at jeg blir våt i øyekroken...

Dette var bare en av mange slike scener i Prins Caspian. Gå og se den!

Hmm... jeg tror jeg fortsetter å skrive seinere. Må ha en pause

Tilbake til Oslo

2008-07-01T14:57:00.003+02:00

Da er jeg tilbake i hybelen min i Oslo.
Kjenner at jeg er veldig sliten. Skal bli godt å drive litt dank igjen før jeg skal i gang med sommerstevner og leirer igjen.

Skriver mer seinere. Nå skal jeg se en film eller noe

Dag 9

2008-06-25T00:02:00.001+02:00

Desverre er det fryktelig dårlig mobilnett i Hardangerfjorden. Derfor har jeg ikke fått oppdatert bloggen før nå. Jeg skal sette meg ned å skrive alt som har skjedd når jeg får tak i en pc med internett.
Enn så lenge får dere nøye dere med en kort oppsummering.
Det har vært en fantastisk uke her på Elieser. Jeg har lært masse om hva det til si å være Jesu tjener, venn og brud. Jeg har fått masse erfaringer som jeg kan ta med meg videre i arbeidet, både på godt og vondt, men mest at alt at jeg er elsket at Gud og at han faktisk KAN bruke meg slik som jeg er.
Dette skal jeg fortelle mere om seinere, men nå må jeg legge meg.
I mellomtiden kan dere jo lytte på Paul Washer sin tale: Weak Gospel Presented Today. Du finner den på audiosermon.com
Vanligvis ville jeg lagt ut direkte lenke, men det får jeg ikke til via mobiltelefon. Dere får søke dere fram.
Hei så lenge

Dag to

2008-06-17T15:16:00.001+02:00

En ny dag på Elieser. Kom meg ikke i seng før seint i natt. Ble sittende lenge utover kvelen og tenke på hvorfor jeg er her på båten. Møtet i går ble en stor skuffelse for meg personlig. Da jeg stod på talerstolen og skulle legge fram teksten. Stod det helt stille i hodet mitt. Jeg viste hva jeg skulle si, men når jeg åpnet munnen for å si noe hadde jeg ingenting å si. Alt jeg hadde lest og skrevet og forberedt lå forsam meg, men jeg kunne ikke få det ut om det stod på livet. Jeg vet hva jeg skal si, men ikke hvordan.
Det hele førte bare til at jeg måtte løpe tilbake til Jesus. For det er det som er grunnen til at jeg er her på Elieser. Det er det som jeg skal fortelle. At Jesus, den han er og hva han har gjort og fortsetter å gjøre, er grunnen til at jeg reiser med Elieser. Det er det Bibelen snakker om. Når jeg skal tale er det for å sete på hva teksten sier om Jesus og hans gjerning.
"For av nåde er dere frelst, vet tro. Og dette er ikke at dere selv, det er Guds gave.
Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg."
Jeg skal fortelle at frelsen er Guds gjerning, ikke min. At det er hvem Jesus er og hva han har gjort som gjør at jeg kan være glad og fri og stille meg opp forsam mennesker og forkynne nåden. Det betyr ikke noe om jeg ikke for sagt det slik som jeg hadde tenkt, så lenge jeg peker på hvem Jesus er og hva han har sagt.
Vær med å be for oss ombord på Elieser. At vi må holde fokuset vårt på Jesus og hvilken betydning han har for oss. Som mennesker og i det arbeidet vi gjør her på båten.

PS: møtet i kveld på Bulandet er flyttet til klokka 20:00.

Dag 1

2008-06-16T12:01:00.001+02:00

I kveld skal jeg tale for første gang på møtet. Vi er i ferd med å legge til kai i Raudeberg i Sogn hvor møtet skal være. Har vært på båten siden lørdag formiddag og stortrives her. Mannskapet er en flott gjeng, og lett å omgåes.
Vær med å be om at Gud må være med oss på møtene og be ham om å minne meg om at det er Jesus som skal stå i sentrum. Jeg må stadig minnes om at det er Jesu nåde som teller.

Jeg får ikke koblet PCen til internet så jeg må bruke mobilen til å blogge med. Derfor får jeg ikke lagt ut bilder eller skrevet på mye om gangen. Får heller fortelle mer når jeg kommer hjem.